For de fleste av oss, 2020 har ikke akkurat fått av en lovende start. Faktisk, det vil trolig gå ned som en av de mest utfordrende år i vår kollektive historie. Og midt i en global pandemi, og den massive økonomiske omveltninger som har resultert i, jeg var riktignok overrasket når så mange av våre tilhengere tok deg tid til å kontakte oss og spør «Hva om den Kanadiske sel?,»
etter å Ha jobbet i over 22 år på IFAW grunnleggelsen kampanjen for å avslutte den kommersielle seal hunt i Canada, det er oppmuntrende å vite at så mange av dere som fortsatt bryr seg inderlig om dette problemet. Takk. Ikke bare var dette problemet sentralt IFAW opprinnelig ble grunnlagt for over femti år siden, men det fortsetter å motta kollektiv støtte av så mange forpliktet til å avslutte denne brutal praksis.
Den årlige hunt for grønlandssel i Canada, med en kvote på 400.000 personer, har lenge vært den største marine pattedyr slakting på jorden., Dette er på ingen måte et skille verdig Canada ‘ s progressive kultur. Hver vår, som en organisasjon står overfor dette problemet nå i fem tiår, står vi overfor det samme spørsmål:
- Vil den Kanadiske regjeringen oppfordrer jakten for å gå videre, selv om de globale markedene for forsegling produkter har forsvunnet? Vil de gi økonomisk tilskudd som ytterligere oppmuntring?
- Vil politikerne lytte til vitenskapelige bevis for at grønlandssel er ikke negativt påvirker fiskebestandene? Eller vil de hule til stor grad self-serving krav til fiskere som ønsker å se sel drept?,
- Vil det være nok is i pakningen mødre ved å føde og amme sine unger? Eller vil fortsatt trusselen om klimaendringer videre føre til at bortfallet av titusenvis av valper gjennom sult og drukne?
- Og kanskje viktigst av alt, på hvilket tidspunkt vil alle (både regjeringer og overveldende befolkningen) si, «nok er Nok. Seal hunt hadde sin plass i Canada fortid, men er ikke lenger nødvendig eller ønskelig i Canada er fremtiden.»
Heldigvis, men dette året var forskjellige., Akkurat som sel mødre var i ferd med å føde, COVID-19 var over oss, som påvirker den globale befolkningen på en måte i motsetning til noe i nyere historie. Som viruset begynte å spre seg på tvers av Canada, bedrifter ble stengt og restriksjoner som er satt inn i stedet for å bremse spredningen. To seal foredlingsanlegg i Newfoundland var lukket—på ubestemt tid. Arbeidsmøter for kommersielle selfangere som var utsatt, og til slutt avlyst. Åpning av flere fiskerier, inkludert de som er involvert i seal hunt, ble forsinket., Denne forsinkelsen har imidlertid vist seg å være en livredder for titusenvis av nyfødte sel. For selv om den kommersielle seal hunt i Newfoundland har ikke offisielt «åpnet» ennå, det er nå i hovedsak over. Nå, grønlandssel har begynt sin vandring nordover til sommeren næringsområder i Arktis, utenfor rekkevidde av Canadas østkyst jegere. Dette året vil de være trygge.
Foreløpige tall fra Fiskeri-og Oceans Canada foreslår 2020 kommersielle seal hunt i regionen vil være den laveste drepe noen gang er registrert langt., Til dags dato, bare 390 sel har blitt rapportert drept i Newfoundland og Labrador, provinsen som vanligvis utgjør et flertall av jakten. I forhold til 32,073 rapportert drept i samme område i fjor, og 82,740 drept i 2017, dette er en massiv reduksjon. I henhold til offentlige tjenestemenn, en «minimal» antall pakninger ble faktisk drept i andre deler av Canada, men tallene er så lave at de ikke kan bli offentliggjort under føderale lover.
Disse tallene gir meg håp, og viktigst, de gir selene en mulighet for liv.
La meg være klar., Den kommersielle seal hunt i Canada har vært på en nedadgående trend siden 2009. For flere tiår, IFAW har jobbet utrettelig for å avslutte denne jakten ved å dokumentere første hånd video bevis, talsmann for stenging av internasjonale markeder for forsegling produkter, og lobbyvirksomhet den Kanadiske regjeringen å avslutte sin finansielle støtte for denne bransjen. Strategien er omfattende, og det er pågående, og vi vil aldri opphøre før jakten er avsluttet for godt.
Så hvor går vi herfra?,
Som vi gjenoppbygge økonomien vår post-Covid-19 og nå en slags ny normal, vi har en mulighet til å endre vårt forhold til naturen som omfatter, i stor grad, våre hav og rike dyreliv. Vi må dra nytte av denne kritiske mulighet.
Vi vil fortsette å presse regjeringen i Canada til slutt støtte for kommersiell selfangst, og i dets sted, vil vi oppfordre til å støtte humane, bærekraftige initiativer som er til fordel for både våre hav så vel som lokalsamfunn stole på dem., Canada har brukt 25 år og hundrevis av millioner av dollar i et misforstått forsøk på å gjenopplive en kommersiell selfangstnæringen det er ikke bare umenneskelig, men unødvendig og går mot prinsippene i en progressive nation. Eksperimentet med å kobbeveide har mislyktes, og det ville være dumt å reise ned denne veien igjen. I denne dagen og alder, er det rett og slett ikke behov for en slik praksis som er så økologisk sløsing og hvilke fordeler det er så få.
Det vi trenger i stedet er større støtte til tiltak som restaurere og rehabilitere våre hav økosystemer, ikke videre demontere den., For eksempel, vår kollektive energi bør være fokusert på å redusere de ødeleggende virkningene som følge av tapt og etterlatte fiskeredskaper (også kjent som «ghost gear») og single-bruk plast som er så skadelig for det marine liv. Disse forkastet garn, fiske linjer, og plast komplisere og drukne utallige fisk, sjøfugl, marine pattedyr, og annet liv hvert eneste år. Det vil bare bli verre før vi styrke en kollektiv endring.
Dette året har vist seg at Canada ikke trenger en kommersiell seal hunt., Våre økosystemer, vår økonomi og vårt internasjonale omdømme vil ha nytte og trives i fravær av en slik jakt. Vi har blitt overlevert en mulighet for en total endring. La oss nå omfavne nye løsninger, innovative tilnærminger, og et fornyet forhold til den naturlige verden.
-Sheryl Fink, IFAW Kampanjer Direktør Canada