På 22, Pablo Neruda var en internasjonal litterære kjendis—og fattig. Hans andre bok, Tjue Elsker Dikt og en Sang av Fortvilelse, hadde vært en oppsiktsvekkende suksess og ville til slutt bli en av de bestselgende bøker med poesi i det 20. århundre (mer enn 20 millioner eksemplarer til dato), men han ble betalt nesten ingenting for det., Han var student ved Universidad de Santiago i Chile, og sult var et problem; han hadde en bølgende cape å skjule sin utmagret kroppsbygning og en bredbremmet hatt som håpet på en aura av mystikk.
banen vanligvis forfulgt av fattige unge poeter var å slå opp i Paris og scrounge av eldre, etablerte forfattere til de laget sine spor, eller ga opp og kom hjem. Likevel, nødlidende som han var, Neruda var fast bestemt på å unngå å bli en annen starveling poet i Montmartre, så han søkte en oversjøisk diplomatisk post.
I Latin-Amerika, en litterær rykte befalt respekt fra makten., En aristokratisk klassekamerat ved universitetet introdusert Neruda til utenriksministeren, som hadde lest hans poesi. Han tilbød Neruda et innlegg på stedet, og skranglet av en liste av utenlandske byer som ventet tjenester av en representant fra Chile. Han hadde aldri hørt om noen av dem, og han tok bare ett navn. Når statsråden spurte ham hvor han ønsket å gå, svarte han selvsikkert, «Rangoon.»Han hadde ingen anelse om hvor det var.
Derfor, i 1927, Neruda seilte for Burma, et avsidesliggende sted helt fremmed for alt han visste., Hans Asiatiske opphold ville siste fem årene: to år i Rangoon ble etterfulgt av konsulære innlegg i Ceylon (dagens Sri Lanka) og Java.
Den mest pålitelige kilden for nerudas sinnstilstand i Asia er en serie av brev han skrev til Héctor Eandi, en Argentinsk kritiker som hadde lova Tjue Kjærlighet Dikt. Det var en dristig slag for Neruda til å foreta eksil i et land langt borte; han var knapt en voksen. Opplevelsen var mer sjokkerende enn han brydde seg til å innrømme til hans familie og venner., En epistolary forhold med en sympatisk eldre kollega i Buenos Aires var en trygg utløp for sin følelsesmessige bafflement., Hans første brev til Eandi var langt fra fet skrift:
av og til, for lange perioder av gangen, jeg er så tom, med ingen makt til å uttrykke noe eller bekrefte noe i meg selv, og en voldsom poetisk disposisjon som ikke har opphørt å eksistere i meg og gir meg et stadig mer utilgjengelig banen, med det resultat at en stor del av min kamp er oppnådd med lidelse, på grunn av behovet for å okkupere en ganske eksternt domene med en styrke som er helt sikkert er for svakt.,
Den viktigste årsaken til nerudas fremmedgjøring var trangsynt koloniale etablissement, som kvalm ham. Utenlandske diplomater ble sternly advart mot å blande seg med lokalbefolkningen. Når en Britisk offisielle hintet til Neruda at han bør ikke bli sett på som en populær persiske kafé fordi det var besøkes av «innfødte»—med andre ord, folk i hvis land han var en gjest—han sparket mot slike fordommer og valgte isolasjon i stedet.,
Med noen offisielle plikter, unge konsul viet mye av sin tid til å lese: – masser av spansk og fransk poesi, spesielt Quevedo og Rimbaud, og prousts romanen hele fire ganger. Og skrive, selvfølgelig; Neruda aldri hatt en lengre periode med inaktivitet. Han var produktiv i Asia, men hans intellektuelle ensomhet veide tungt på ham, og prosessen med å sammensetning kreves en smertefull toll. Dette arbeidet, som er samlet i de to første bind av Bolig på Jorden, tok et radikalt avvik i tone fra den jordiske, overjordiske lyrikk av de Tjue Kjærlighet Dikt.,
Når en Britisk offisielle hintet til Neruda at han bør ikke bli sett på som en populær persiske kafé fordi det var besøkes av «innfødte,» han sparket mot slik diskriminering.
Disse klager av fremmedgjøring, uttrykt i hallusinatoriske, noen ganger bisart disjunktiv metaforer, adumbrated den modernistiske moduser som dominerte poesi i sin tid, men de reiste direkte fra sin isolasjon., Dette arbeidet er ofte unøyaktig, beskrevet som surrealistisk: Neruda hadde ingen kontakt med den begynnende bevegelse i Europa, og parallellene er et tilfelle av litterære konvergens. Hvis det er en direkte innflytelse på disse diktene, det er Rimbaud.
Noen passasjer synes å forutse Bob Dylan ‘ s nightmare ballader, som «Sad Eyed Lady of the Lavlandet,» skriftsteder som hatt med mørke emosjonelle strømninger, men som ikke ble veiledet av noen helhetlig teori (som Surrealismen var av Freudiansk psykologi)., «Natt Samling» begynner:
jeg har erobret engel drøm, doom allegoriske,
vedvarende i hans arbeid, hans tunge tråkk kommer
innpakket i snegler og cicadas,
maritim, parfymert med skarpe frukt.
Neruda ble isolert og ensom i Rangoon, kanskje, men han var ikke alene. Han tok som sin elsker en Burmesisk kvinne som hadde tatt i bruk det engelske navnet Josie Bliss. Hun jobbet som en kontordame og hadde engelsk klær til å fungere., Hun kan ha gitt ham økonomisk støtte til eke ut sin pitifully liten lønn; i alle fall, han flyttet inn hos henne. Når den koloniale myndighetene funnet ut, de er utestengt ham fra sine klubber. Neruda skulle senere si at ostracism «kunne ikke ha gledet meg mer.»Bortsett fra hans heftig dissens fra sin politikk, disse smålige byråkrater lei ham.
Josie Bliss var samtidig besatt viet til ham, og besatt av en overveldende sjalusi., I sine memoarer, ferdig kort tid før sin død i 1973, Neruda skrev at «oen ganger, en lys ville vekke meg, en ånd som beveger seg på den andre siden av myggnett. Det var Josie, flimsily kledd i hvitt, svingte henne lenge, skarp kniv. Det var hun, gå rundt og rundt i sengen min, for timer av gangen, uten helt å gjøre opp tankene hennes til å drepe meg. Når du dør, er hun pleide å si til meg, min frykt vil ende.»
Akkurat som Josie Bliss sjalusi ble stadig mer truende, Neruda mottatt en kabel fra Santiago informere ham om hans umiddelbar overføring til Ceylon., Han absconded av natten for å unnslippe hans uforsonlige Raseri, og skrev en valedictory dikt til henne på sin reise til Ceylon. «Det Enkemann Tango» er den mest kjente dikt fra den første volumet av Bolig på Jorden, en likefrem uttrykk for redsel for tap forsterket av nødvendighet., Dikteren seg forestillinger forlatt sin elskers irritasjon:
Oh Maligna, nå vil du ha funnet brev, nå vil du har grått
med raseri,
og du vil ha fornærmet min mors minne,
og kaller henne en råtten tispe og mor av hunder,
nå vil du ha drukket alene, alle av deg selv, din twilight te,
ser på mine gamle sko, nå tomme for alltid. . .
Ceylon egnet Neruda bedre enn Burma hadde gjort., Eller, kanskje, er hans erfaring at det hadde gjort ham mer spenstig; en annen sak for kultursjokk er vanligvis mindre alvorlige. Han etablerte en konvensjonell bachelor husholdning basert på rasjonelle prinsipper. Han leide en trim bungalow på stranden i Wellawatte, en forstad, i den sørlige utkanten av Colombo, og leide en fåmælt innenlandske tjener som heter Brampy å ta vare på ham. For selskapet han hadde en hund og en mongoose heter Kiria, som sov i sengen sin og spiste på sitt bord.,
I Wellawatte, Neruda fordypet seg i livet i havet, en naturlig verden som magisk for ham som skog i Chile ‘ s Antarktis i sør, hvor han hadde vokst opp ridehester. «Hver morgen ble jeg overmannet av mirakel nylig renset natur,» skrev han. Han stod opp før daggry med fiskere og sett dem spre sine garn på stranden, fylt med fisk i voldsomme farger, «fisk som jungel-fugler, rød, tricolored, selvlysende deep blues som bor intensiteter av fløyel.,»Hans går tok ham enda lengre og dypere inn i naturen, der han fant en elefanter’ bading hull.
Britene var så irriterende å Neruda i Ceylon, slik de hadde vært i Burma.
Den Britiske var så irriterende til ham i Ceylon, slik de hadde vært i Burma. På vei til en galla middag en kveld, hørte han musikk, stemmen til en kvinne eller gutt, og stoppet for å lytte., Det var «vibrerende og gråt, soaring til ufattelige høyder, plutselig slutter helt, svinner inn i skyggene, klamrer seg til lukten av frangipani, pyntebånd seg inn arabesques.»Han bodde i en lang tid, sittende på en matte i et falleferdig hus, herjet av sangen, ute av stand til å bevege seg fra sted, som om forhekset. Da han kom gala, ganske sent, han ba om unnskyldning til festen, Britiske innbyggere kledd i formell svart og hvit, og sa at han hadde blitt anholdt av musikk. Elegant, de hyklerske forbauselse: «Hva er musikk? Mener du at de innfødte er musikere?,»De aldri mistanke om at noe slikt eksisterte.
I Ceylon, Neruda funnet den intellektuelle kameratskap han hadde manglet i Burma. Han ble knyttet til en krets av Eurasiske modernists ledet av Lionel Wendt, en pianist og fotograf som har spesialisert seg på lyrisk studier av ungdom mannsperson, og hans partner, kunstneren George Keyt, som malte landsbyen fag i en kvasi-Kubistisk stil. Colombo ’43 Gruppe, som de kom til å bli kjent, er fortsatt et relativt ukjent utenfor Sri Lanka, men har hatt en sterk innflytelse på det kunstneriske liv av landet fram til i dag.,
Neruda ble en intim partner i konsernet. Når den utrettelige Wendt organisert et maleri utstilling, Neruda skrev en anmeldelse for en avis i Colombo, et veldig sjeldent tilfelle av dikteren som en kritiker. Det er en utrolig sofistikert stykke kritikk for en forfatter som aldri hadde vært utsatt for moderne kunst, bortsett fra hvad han kan ha sett i Santiago da han var student., Han berømmer Keyt behandling av Sinhalese motiver for sine «merkelig uttrykksfulle storhet,» alle «utstråler en aura av intenst dyp følelse,» og han bemerker at «moderasjon av modenhet» i arbeidet med den 28 år gamle maleren. Europeiske kritikere avvist Keyt (når de tok noen notis av ham i det hele tatt) som en eksotisk, second-rate imitator av Picasso, mangler den gjennomgripende Sinhalese følelse av arbeidet, noe som var umiddelbart klart til den Chilenske.
Wendt eid et stort bibliotek og fikk den nyeste bøker fra England., Hver uke sendte han en tjener til nerudas bungalow med sykkel, bringe en sackful av bøker. Det var nerudas første eksponering for modernistisk litteratur, særlig Conrad, Joyce, Eliot, og D. H. Lawrence.
Uunngåelig, ble han klar over arven av en annen utenlandsk diplomat i Ceylon: Leonard Woolf, som hadde tjenestegjort i det koloniale administrasjon for syv år før han trakk seg tilbake i 1911 snarere enn å utføre en ordre om å brenne huset til en bonde, som landet ble ekspropriert., Neruda extravagantly hyllet Woolf ‘ s første bok, Landsby i Jungelen, en dyster, naturalistiske romanen, men Lawrence gjorde dypest inntrykk, i hvert fall i utgangspunktet. Hans frank erotikk spent Neruda. Likevel, når han leste Lady Chatterley ‘ s Lover, han ble satt ut av sin didacticism: «Lawrence setter opp et kurs i seksuell utdanning som har nesten ingenting å gjøre med hva vi lærer spontant fra kjærlighet og livet.,»
I Colombo, Neruda fortsatte å klage til Héctor Eandi om sin ensomhet, men beklager tok på en litterær, selvbevisst kanten, kanskje under påvirkning av Rimbaud ‘ brev hjem fra Afrika, som han kan ha vært å lese. Neruda memoarer avslører at han var for opptatt med Wendt sirkel og en rekke elskere å ha hatt mye tid til overs til å føle seg ensom. En kvinne som het Patsy besøkte ham ofte med hennes venner, «mørkt og golden, jenter av Boer, engelsk, Dravidisk blod. De gikk til sengs med meg sportingly, ber om noe i sving.,»
nerudas memoarer er den eneste kontoen for overgrep, som har dominert de siste kritiske kommentarer om dikteren.
nerudas memoarer er noen ganger kritisert for å være egoistiske, men til tross for et par mealy munn passasjer av selv-effacement, åpenhet hans kan være overraskende. Han beskriver en seksuell møte i Wellawatte som har skjemmet hans posthumt omdømme. Han ble forelsket med en Tamilsk kvinne av paria kaste som samlet inn avfall fra privies på hans street, den vakreste kvinne han hadde sett på Ceylon., Han forlot henne små gaver av frukt eller silke på den sti som fører til utedo, men hun tok ikke notis av dem. En dag han grep henne ved håndleddet og stirret inn i øynene:
Smilløs, hun la seg bli ledet bort og snart var naken i sengen min. Hennes midje, så veldig slank, hennes fulle hofter, kopper fylt til randen av brystene gjort henne som en av de tusen år gamle skulpturer fra sør i India. … Hun holdt henne med øynene åpne hele tiden, slutter helt å reagere. Hun var rett å forakte meg., Opplevelsen ble aldri gjentatt.
nerudas memoarer er den eneste kontoen for overgrep, som har dominert de siste kritiske kommentarer om dikteren.
For alle sine intellektuell stimulering og seksuell opphisselse, nerudas liv i Colombo var stabil og sikker. Det viste topsy-turvy en morgen, når «den voldsomme Josie Bliss» banket på døren hans. Noe hun hadde gjort sin vei til Colombo og fant sin bungalow ved sjøen. Hun hadde med seg en pose med ris på hennes skuldre, og Paul Robeson-poster de hadde lyttet til i Rangoon.,
Det var en katastrofe. Når Neruda nektet å la henne være i hans hus, og hun truet med å brenne det ned, og slo leir på gaten. Når en «mild-mannered engelsk dame» betalt en samtale på Neruda, Josie angrep henne med en kniv. Politiet fortalte Neruda at hvis han ikke ta henne i at hun ville bli deportert. Det var en fortvilet situasjon, som ble løst ved hjelp av nerudas nabo, en vennlig mann som heter Fernando, som tok henne i. Han overtalte henne at hennes posisjon var håpløst, og at hun skulle forlate Ceylon av hennes egen vilje.,
Neruda eskortert Josie Bliss å styre skipet hennes til Rangoon. Da han skiltes fra henne, hun gråt voldsomt, samtidig som dekker ham i kyss. Så hvis du skal utføre et ritual, hun kysset ansiktet, armene, hans-drakt, og før han kunne stoppe henne at hun knelte ned ved føttene hans og kysset hans sko. Når hun sto opp igjen, henne med tårevåte ansiktet var smurt inn med hvitt kritt av hans skokrem. «Som angst, at turbulens, de forferdelige tårene trillende nedover hennes kalkholdig ansikt,» skrev han, «jeg kommer aldri til å glemme.,»
nerudas stormfulle affære med Josie Bliss speil hans tvetydige følelsesmessig respons til Asia. Han skrev i sine memoarer, «jeg gikk så dypt inn i sjelen og livet til folk at jeg har tapt hjertet mitt til en innfødt jente.»Men slik et bindeledd var vanlig, faktisk nesten forventet av utflyttede ungkarer. Veien Neruda beskriver Josie Bliss, med sitt engelske navn og engelsk kjole, kaster henne i en mellomposisjon mellom sjel av mennesker, og kolonialisme., Sønn av en rural jernbane arbeidstaker i en tidligere spansk koloni, Neruda instinktivt sympatiserte med den Burmesiske og Sinhalese snarere enn deres hovmodig utenlandske overherrer. Men selv om han aldri har følt seg hjemme med det hvite-rasistiske snobber å spille stor fisk i disse koloniale dammer, hans Creole utdanning i Chile som holdt ham tilbake fra noen alvorlige engasjement med Asiatiske kulturer. Som sin far, Neruda var en ateist, og han følte seg som en intuitiv motvilje mot den mystiske religioner i Asia, som senere ble bekreftet av hans omfavnelse av Kommunismen, med sin doctrinaire avvisning av all religion.,
På mer enn én anledning, Neruda hevdet at hans opphold i Asia hadde ingen innflytelse sin poesi. Poeter er sjelden gode dommere av påvirkning på deres arbeid, og i dette tilfellet er det viktigste resultatet av hans erfaring må ha vært usynlig for ham. Imidlertid smertefulle hans isolasjon kan ha vært, er det skjermet ham fra de kunstneriske trender konkurrerer i Europa på den tiden., I Ceylon, Neruda funnet hans venner og intellektuelle comfort-sonen mellom den Eurasiske samfunnet, på den ytterste grense av modernisme: Colombo var nesten så langt fra Paris som Santiago.
Når han prøvde å publisere Bolig på Jorden i Spania, manuskriptet ble roundly avvist. Men han klarte å plassere et par dikt i Kriteriet, journal redigert av T. S. Eliot, som startet sin internasjonale karriere som en Sør-Amerikansk poet, som har lesset av en tilknytning til en Europeisk litterær bevegelse., Neruda forkjærlighet for tvilsomt, mellomliggende terreng fortsatte i sitt siste innlegg, i Batavia (moderne-dag Jakarta). Da han seilte for Java, han førte sin tjener Brampy og Kiria den mongoose med ham. Der møtte han en Javanesisk kvinne av nederlandsk-Eurasiske utvinning på utenlandske beboere’ tennis club og giftet seg med henne. Hun var mor til poeten er bare barnet.